Unge som på ulike måter opplever å stå utafor sitter på dyrebar kunnskap om hvor og hvordan systemene våre svikter. Skal vi gjøre disse systemene inkluderende, tror vi at vi må sette pris på friksjon. Det er nødvendig at etablerte forståelser blir utfordret av innsiktene til dem som vanligvis ikke blir hørt. Med dette som utgangspunkt ansetter vi i Re:Structure over 50 unge med ulike bakgrunner, identiteter og erfaringer som medforskere denne våren. Medforskerne blir rekruttert via tjenester i Bærum, Asker og Trondheim. Sammen med disse kommunene har vi spurt oss selv hvilke unge som vet noe om utenforskap som systemet kan lære av. I Re:Structure forsker vi med andre ord ikke på unge. Vi forsker med dem. Med utgangspunkt i sin egen opplevde friksjon med kommunale tjenester bidrar de til å identifisere strukturer i disse tjenestene som trenger å endres for å forhindre utenforskap. Medforskerne er organisert i åtte grupper. Lokale fagfolk bidrar sammen med tjenestedesignstudenter ved AHO til å fasilitere arbeidet. Med kreative metoder de selv har valgt utforsker medforskerne disse spørsmålene: 1) I hvilke situasjoner opplever unge å være “innafor”? Og i hvilke situasjoner opplever de å være “utafor”? 2) Hvordan påvirker kommunale tjenester, som skole, barnevern eller helsetjenester, disse situasjonene? 3) Hvilke måter å snakke, tenke og handle på i tjenesteapparatet bidrar til ekskludering? Noen grupper lager podkast der de utforsker disse temaene. Andre forsker gjennom å lage tegneserier eller visuell kunst. En gruppe lager et hiphop-album. Ambisjonen vår er ikke å hente ut kunnskapen til unge og lage en tradisjonell rapport som passer med hvordan vi vanligvis legger premisser for hvordan tjenester blir utviklet. Utfordringen vår er ikke at vi mangler rapporter. Utfordringen er kanskje heller at de ikke fanger det unge faktisk sier. Vi skal derfor ikke glatte over, forenkle eller oversette det som skurrer. Vi skal legge til rette for at folk med innflytelse over kommunale tjenester kan forholde seg aktivt til det ungdommene faktisk har skapt. Vi tror det å kan åpne handlingsrom for å gjøre ting annerledes. Sammen utforsker vi hvordan vi kan bli bedre til å ta på alvor ulike måter å vite på. Vi gjør det ved å aktivt involvere dem som oftest blir avfeid eller ignorert, men som har helt avgjørende kunnskap for at systemene skal bli sterkere og mer rettferdige for alle. Det vår tur til å lytte. På ordentlig. Med vilje til å bli utfordret på det vi tror vi allerede vet. Og med mot til å la oss forandre av det vi ser, hører og kjenner på i møte med andre måter å vite på.