Byggeplass for kommunale tjenester

27.mai samles vi til den årlige læringsarenaen for Re:Structure. Vi har gitt den navnet «Under ombygging!».

Kategori:

Arrangement

Forfatter:

Re:Structure

Sted:

AHO

Dato:

Navnet “under ombygging” peker på at kommunale tjenester er ikke statiske. De bygges, og bygges om, gjennom det folk gjør sammen hver dag. “Under ombygging” refererer også til ambisjonen vår om å bidra til et skifte i hvordan vi skaper meningsfulle tjenester sammen. Vår tidligere forskning viser utvikling av offentlige tjenester ikke bare handler om å optimalisere og finjustere. Meningsfull utvikling krever også forandring i relasjoner, roller og ansvar mellom folk som er gjensidig avhengige av hverandre. Skal vi få til slike endringer, må de som utgjør systemet sitte ved samme bord og tenke nytt om hva og hvordan vi gjør ting sammen. Derfor inviterer vi et mangfold av folk inn i samme rom. For å åpne nødvendige, og kanskje krevende, samtaler. Det er også en annen grunn til at vi kaller læringsarenaen “Under ombygging”. Dette skal ikke være et arrangement der man stikker innom, nikker anerkjennende og får en oppdatering på hva vi driver med i Re:Structure. Hvis vi faktisk skal bidra til den typen endring som trengs for å forhindre ungt utenforskap, må vi ha flere arbeidsøkter, ikke flere seminarer. Vi må brette opp ermene, gå inn i ting sammen, og være villig til å kanskje bli litt skitne på hendene underveis. Vi inviterer derfor alle som har en rolle i, eller påvirkes av, de kommunale tjenestene vi ønsker å endre, til å møte opp på vår byggeplass. Det gjelder ungdom, foreldre, tjenesteytere, beslutningstakere, politikere, frivillige, forskere og flere til. Men vi har én regel: Man kan ikke møte opp som en ren tilskuer, posør eller forvente at man ikke trenger å bidra. Vi ser etter deltakere som er villige til selv å bli berørt, og forandret, av det vi lærer og gjør sammen. Under arrangementet vil vi oppleve en utstilling utviklet av over 50 ungdommer fra Asker, Bærum og Trondheim. De har gjennom våren jobbet sammen med fagfolk i kommunene og tjenestedesignstudenter ved AHO. Utstillingen viser hvordan systemer som er ment å favne alle, i praksis kan skyve noen utafor. Utstillingen utfordrer måten offentlige tjenester håndterer utenforskap på. Gjennom uttrykk som hiphop, dokumentar, visuell kunst og andre formater, inviterer den til kritisk dialog blant alle som er med å forme kommunale tjenester. Den stiller et ubehagelig, men nødvendig spørsmål: Hva om dagens tilnærming til å gjøre noe med ungt utenforskap faktisk er en del av problemet? 27. mai må vi våge å ikke ha alle svarene klare. Vi må tåle at innsikten ungdom deler, utfordrer etablerte sannheter og rokker ved våre forestillinger om hvordan tjenestesystemene kan, og bør, fungere for å skape tilhørighet. Med utgangspunkt i ungdommenes erfaringer skal vi sammen identifisere og prioritere strukturelle endringer som trengs i kommunale tjenester. Disse vil danne grunnlaget for eksperimenteringen som vi begir oss ut på høsten 2026. Sammen skal vi utvikle en tydeligere forståelse av hvilke endringer som faktisk må til for å forebygge ungt utenforskap – og hva hver enkelt av oss kan gjøre annerledes for å bidra. Så møt opp på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo med verktøybelte og hjelm. Der skal vi sammen lage en byggeplass for forhindring av ungt utenforskap.

Mange av de unge som har jobbet med Re:Structure sier at utenforskap ikke føles som et spesielt relevant begrep for dem. Dette gjenspeiler funn fra Perspektivmelding Ung, der ingen av de over 1600 spurte ungdommene beskrev seg selv som å oppleve "utenforskap".


Likevel har utenforskap blitt en stadig viktigere politisk kategori. Betydelige ressurser settes av til å forstå, forebygge og redusere det.


I fjor ble også en av Norges første nasjonale samfunnsoppdrag lansert. Det kalles Ingen barn og unge utenfor!. Oppdraget har som mål å mobilisere et bredt spekter av aktører for å redusere utenforskap blant barn og unge betydelig innen 2035.


I likhet med Re:Structure er samfunnsoppdraget opptatt av systemendring. Likevel lurer jeg på om måten selve problemet rammes inn på, trekker oss i en annen retning. Problemet er at for mange barn og unge står på utsiden, og løsningen er å bli flinkere til å forebygge og redusere dette utenforskapet.


Selv om ambisjonen er å endre systemer, er det uttalte målet at færre unge skal være på utsiden. Jeg tror denne måten å snakke om problemet på gjør det lettere å fokusere på ungdommene, men vanskeligere å se hva som skyver dem ut.


For å endre systemer tror jeg vi må begynne å snakke mer om ekskludering. Mens utenforskap beskriver hvor folk er, retter ekskludering oppmerksomheten mot hva som plasserer dem der.


Å fokusere på mekanismene som skyver folk ut åpner opp for spørsmål som: Hvilke normer og forventninger gjør det vanskelig for unge å delta? Hvilke roller og fellesskap tilbyr vi dem? Og hvordan må vi endre tjenestene slik at økonomiske forutsetninger eller kulturell bakgrunn ikke står i veien for at alle kan bidra?


Re:Structure har, i likhet med det nasjonale samfunnsoppdraget, som mål å få til systemendring. Vi bør derfor bruke et språk som gjør selve systemet til en mer eksplisitt del av både problemet og løsningen.


Hvis problemet er at mange unge opplever utenforskap, er det naturlig å ønske å forhindre at de havner der. Hvis problemet er ekskludering, må vi også spørre hva vi må stoppe og hva vi må endre. Det er forskjell på å forebygge utenforskap og å stoppe ekskludering. Kanskje vi også kan rette oppmerksomheten mot å skape inkludering.


Så jeg skal begynne å snakke mer om ekskludering. Ikke fordi ordet i seg selv løser noe. Men fordi det hjelper meg med å fokusere på hva vi faktisk må endre.


Finansiert av: